top of page

Sandefjord Brass Symposium

Dirigent:

Peter Sebastian Szilvay

Korpsomtale:

Sandefjord Brass Symposium ble stiftet i 1987 av brass-hungrige janitsjarmusikanter fra Vestfold. Korpset har som mål å gi gode opplevelser og varige minner for både tilhørere og medlemmer. Korpset har høy aktivitet både i konkurranser og konserter lokalt, regionalt og nasjonalt, og har en markant posisjon i kulturlivet i Sandefjord og Vestfold.

Program fredag:

Programmet vårt har fått navnet Memento Mori, og spinner rundt to ulike historiske betydninger av dette eldgamle uttrykket som oversatt betyr Husk at du skal dø.

Opprinnelig ble uttrykket brukt av romerne. Når en suksessfull hærfører fikk lede sine tropper gjennom triumfbuen til keiserens og folkets hyllest, sto det alltid en slave bak ham. Slaven holdt laubærkransen over hærførerens hode og visket kontinuerlig ordene Memento Mori i hans øre for å minne ham om at han var dødelig. Det er denne betydningen av uttrykket, som var rådende helt frem til middelalderen, vi utforsker musikalsk i fredagens kirkeprogram. Temaet og musikken henspeiler til status i verden i dag, en verden preget av konflikt, krig og lidelse, og skal minne de ansvarlige om at deres handlinger har alvorlige konsekvenser, og at de en dag skal stå til ansvar for sine handlinger; i dette og det neste liv.

 

1. Konflikt: Montagues og Capulets fra Romeo og Julie av Sergei Prokofoiev, arr. Svein Henrik Giske. Stykket handler om to unge elskende som til slutt tar sitt liv som følge av at familiene deres, Montague og Capulet, ligger i strid med hverandre.

 

2. Lidelse: Dido's Lament (klagesang) - When I am laid in earth fra Dido og Aenas av Henry Purcell, arr. Trond Husebø. Kornettsolist - HC Nystad. Dido, dronningen av Kartago, synger arien like før hun tar sitt eget liv etter å ha blitt forlatt av den trojanske helten Aineias.

«Death is now a welcome guest.

When I am laid in earth,

Remember me,

but ah, forget my fate.»

 

3. Dom: Dies Irae fra A Requiem in Our Time av Einojuhani Rautavaara, opprinnelig skrevet for brass choir og slagverk, arr. Michael Antrobus. Dies Irae er åpningsordene på den latinske salmen med samme navn fra 1200-tallet. Dies Irae betyr Vredens dag. Diktet beskriver dommedag, der basuners klang kaller sjelene for Guds trone hvor de skal stå til doms for sine synder.

«Dommens Dag med Vredes Torden,
længst fra fordum varslet Jorden,

Guds Basun med vældig Tone
stevner Alle for Guds Trone.»

 

4. The Pines of the Appian Way. «March from Pines of Rome» av Ottorino Respighi, her i et arrangement av Howard Snell. De ulike satsene i dette verket beskriver pinjetrærne ved viktige steder i det historiske Roma. Denne satsen beskriver pinjetrær i morgendis og dugg nær triumfbuen, langs Via Appia, veien hærførerne og troppene brukte når de vendte hjem til hyllest fra keiser og folk. Trompetsignaler i det fjerne varsler legionens hjemkomst. Soldatene kommer marsjerende, stadig nærmere, i den skarpe morgensolen. Med seg har de orientalske fanger og krigsbytte. Bak hærføreren står en slave og hvisker i hans øre. Legionen ankommer til slutt Capitolum til øredøvende triumf og hyllest.

5. Peace I leave with you. Opprinnelig et korverk av Knut Nystedt, her transkribert av Trond Husebø. Vi avslutter vårt program med en bønn og et håp om at alle mennesker som i dag lider som følge av grusomme krigshandlinger, igjen skal få leve i fred og trygghet. Ordene i tittelen er hentet fra Johannes 14 og baserer seg på Kristi ord til sine apostler etter oppstandelsen.

Under renessansen fikk uttrykket «Memento Mori» en annen betydning. Når man da brukte uttrykket, var det for å minne hverandre på at man må leve livet som om hver dag var den siste, man skal jo tross alt dø en gang. Uttrykket fikk omtrent samme betydning som «Carpe Diem» («Grip dagen»). I lørdagens underholdningsprogram utforsker vi denne betydningen av «Memento Mori» i det vi fremfører et program «blott til lyst», der vi feirer livet, gleden og kjærligheten.

Program lørdag:
bottom of page