Sandefjord Brass Symposium
Fredag
Poengtrekk:
Morten Fagerjord
17
Fanfara funebre:
Her snakker vi skikkelig trommelyd - skafottet neste liksom! Herlig! Fanfare signalene i kornetter drukner omtrent fullstendig oppå her. Det kommer seg etterhvert, men balansen lider, ikke til å stikke under en stol. Men karakteren i musikken catcher dere så til de grader, nesten ekkelt bra :)
Domen og elven:
Usigelig vakkert dette her, mye takket være en særdeles bra jobb fra dirigent med å balansere opp "koret". Veldig delikat når musikken får tid og rom til å klinge! Gosj, så langt dagens høydepunkt for meg dette! NYDELIG!
Elegi:
Og DER ble jeg rørt! Fyttigrisen (elendig ordvalg, I know) så usigelig nydelig! Tusen hjertelig takk til solist, dette ble en høydare!!!
Fanfare og koral:
Litt trang fødsel, og ikke alt fungerer helt optimalt i fanfaremotivene. Men deilig energi i spillet. Fine soloinnslag, noen med større overskudd enn andre. Men det overordnede her er at dere har en retning og en plan i og med musikken! Alldeles fortreffelig linjespill. Lilletrommen kunne godt har fullført decrescendo enda mer! Deilig koralspill - godt balansert. Kakafonien før siste forløsning er godt balansert den og, alle momenter kommer gjennom! Majestetisk og verdig avslutning på en fantastisk ettermiddag og kveld her i Jakob! Tusen takk SBS!
Ingrid Frivold-Storli
15
Programtittel: «NORSK KIRKEMUSIKK».
Mest gjennomtenkte program for fredagen!!!
1. «Fanfara funebre (Funeral fanfare)». Tredje sats fra Sinfonia di Soffiatori av Geirr Tveitt, arr. Trond Husebø.
Fin start, korte noter forsvinner litt i kornetter. Men fint og mektig utover
2. «Domen og Elven (The Dome and the River)». Femte sats fra korverk av Marcus Paus, arr. Trond Husebø.
Nydelig spilt, men småplukk i innsatser. Lekkert freseringsarbeid.
3. «Elegy for Erna» av Rolf Wallin, arr. Trond Elnes, solist på flygelhorn er Karen Agnes Grinde. Komponisten sier selv om verket: «Elegy was written for the funeral of my sister Erna, who died all too early. The funeral took place in the beautiful 800 years old stave church of Lom, Norway. I played the trumpet myself in the funeral.»
Rå klang og musiklaitet i solist. Fin klangfylde i komp
4. «Fanfare og koral» av Egil Hovland, arr. Ray Farr.
Nydelig start, klangbehandling og frasering, noen småglipper i tuba og komp. Nydelig samspill princ/sop. Hrn/trb/tuba blir litt lite horn... piano-partier åpenbar svakhet i presisjon. Fugatoen starter med fine solist-innsatser. Men rytmisk driv mot slutten får ikke helt stabiliteten med en gang, før det løsner mot slutten.
Joakim Hellumbråten Kristensen
17
Sandefjord
Programtittel: «NORSK KIRKEMUSIKK».
1. «Fanfara funebre (Funeral fanfare)». Tredje sats fra Sinfonia di Soffiatori av Geirr Tveitt, arr. Trond Husebø.
Flott fanfareåpning! God artikulering i kornett! Kunne tenkt meg litt mer artikulert (og sterkere) trombone i lydbilde. Veldig alvorlig preg i utrykket, det passer bra til en begravelsesfanfare! Fet tubalyd! Bra og skarp sluttakkord!
2. «Domen og Elven (The Dome and the River)». Femte sats fra korverk av Marcus Paus, arr. Trond Husebø.
Hmm.. er ikke helt sikker på hvordan jeg skal beskrive utrykket til dette stykket. Melankolsk, kanskje? Uansett, en spesiell stemning, det skaper dere!! Bra samspill mellom principal og eb-kornett, og veldig flott sopspill i fortsettelsen. Det samme er melodiføringen i horngruppen; rik og fyldig klang! Jeg synes dere er veldig flinke i klangbehandlingen, der solistene spiller med varme, mens kompet spiller med en mer moderat vibrato for å slippe frem spenningen i musikken. Bra!
3. «Elegy for Erna» av Rolf Wallin, arr. Trond Elnes,
Flott flygelhornsolist! Du spiller med en flott klang, og jeg oppfatter at du har en klar tanke som du ønsker å dele med lytterne. Kompet følger solisten godt, liker særlig hvordan dere av og til strekker litt i tempoet. Intonasjon og balanse er stort sett bra.
4. «Fanfare og koral» av Egil Hovland, arr. Ray Farr.
En åpning preget av god artikulasjon og stor klang. Akkurat passe kant i basstrombone, bra! Sterk og mektig melodi i trombonegruppe; intonasjonen er nesten der. Flotte solistinnslag gjennom korpset. Særlig kudos til principal og eb-kornett! Mektig lyd i gjensynet med hovedtema. Litt upresist i fortendeler i solokornett. God balanse i slagverk. Veldig flott og overtonerik klang i trombonegruppen ved «hymnespillet». Tuba også; god og brei klang! Kanskje en dråpe mer av dypeste Bb-bass hadde gitt det bitte lille ekstra? Mye dramatikk i spillingen, avskåret av en mektig, orgel-aktig, klang. Her kommer tromboner godt frem i lydbilde, bravo! Super avslutningsakkord!
Takk for en god framføring av et veldig gjennomført program. Noen flotte solister, samt god, brei og fyldig klang fra øverste kornett til dypeste tuba. Vel blåst!
Kjell Berget
13
Programtittel: «NORSK KIRKEMUSIKK».
1. «Fanfara funebre (Funeral fanfare)». Tredje sats fra Sinfonia di Soffiatori av Geirr Tveitt, arr. Trond Husebø
Litt mystisk start, litt balanse problemer, kornett blir veldig borte i lydbildet, men det er vanskelig her i Kirken.
2. «Domen og Elven (The Dome and the River)». Femte sats fra korverk av Marcus Paus, arr. Trond Husebø.
Litt upresis start, bra tubaklang. , flott solokornetter, bra sop, Mye bedre balans igjennom denne "sangen" Denne likte jeg veldig godt.
3. «Elegy for Erna» av Rolf Wallin, arr. Trond Elnes, solist på flygelhorn er Karen Agnes Grinde. Komponisten sier selv om verket: «Elegy was written for the funeral of my sister Erna, who died all too early. The funeral took place in the beautiful 800 years old stave church of Lom, Norway. I played the trumpet myself in the funeral.»
Spotless solo, nydelig spilt.Ikke mye mer å si om denne, bra balansert komp, noe små intonasjon issues
4. «Fanfare og koral» av Egil Hovland, arr. Ray Farr.
Upresist, og intonasjon, bedre etter noen takter, men litt smårotete til tder. Bra grovmesing. Bra slagverk. Bra tromboner
Liker programmet, dere viser frem flott norsk kirkemusik, dere klarer til en viss grad å holde intensiteten og interessen opp.
Ray Farr
15
Programtittel: «NORSK KIRKEMUSIKK».
Fanfara funebre (Tredje sats fra Sinfonia di Soffiatori)- Geirr Tveitt, arr. Trond Husebø.
Great sounds to open. Nicely controlled. With this acoustic and these harmonies, the experience could easily become overwhelming.
Some details are lost, of course, but the general impression is really fine.
Some weak intonation in the bass line.
The ending does not resolve satisfactorily but that’s fine, it leads us to the next piece.
Domen og Elven (Femte sats fra korverk)- Marcus Paus, arr. Trond Husebø.
Great atmosphere created. Beautifully contrasted.
Well done soprano with the exposed high entry.
Some weak intonation, again in the lower brass.
Beautiful cornet playing slightly overshadowed by the accompaniment.
Lovely legato playing throughout the band. I wonder if it might be a bit more tender?
Mutes- nice.
The ending was beautifully controlled- magical.
Elegy for Erna- Rolf Wallin, arr. Trond Elnes, solist på flygelhorn er Karen Agnes Grinde.
This is lovely. Soloist is playing her heart out.
Excellent accompaniment- just a touch too loud at times, for me.
Again, perhaps the musical style could be more lusingando? Or reflective?
Fanfare og Koral- Egil Hovland, arr. Ray Farr.
Wind-chimes?
Great sounds with good rhythmic style (and tempo).
Some accidents and roughness in the tone quality.
Bravo soprano.
Well done tuba. Sorry it’s so high.
Lovely cornet. Fine horn.
Cornets are bit scrappy now. Percussion a bit over cooked (but good)
Choral- really fabulous trombones! You’ve just earned a couple of extra points.
Fugal entries feel a bit uncomfortable but in this acoustic a lot of detail is lost.
I’m loving this.
Wrong notes in the tubas.
Great style and phrasing.
A slightly weak ending to a fabulous performance.
Thanks, and well done.
Adam Cooke
14
1. «Fanfara funebre (Funeral fanfare)». An engaging opening with big sounds. This is exciting and dramatic. At times it becomes a touch overblown in some sections, but the acoustic just about lets you away with it.
2. «Domen og Elven (The Dome and the River)». Atmospheric - some lovely controlled moments here, and well blended sounds. There’s a lovely flow to the playing and this is well shaped by the MD. The sound is rich when it does open up at bigger dynamics - bravo basses. There’s a few small intonation troubles (e.g. duet between sop/cornet) but nothing too major. There’s also a few moments when ensemble could be better (e.g. between tubas and muted cornets - this doesn’t move together). But the overall effect is lovely and there are some beautifully crafted musical moments heard.
3. «Elegy for Erna» av Rolf Wallin, arr. Trond Elnes, solist på flygelhorn er Karen Agnes Grinde.
I’m not familiar with this piece, but you capture the pathos of the story well. The Flugel sings throughout, and you have a lovely mellow sound. The band accompanies sensitively throughout with attention to detail in every line. This was very controlled and expressive playing - very enjoyable.
4. «Fanfare og koral» av Egil Hovland, arr. Ray Farr.
Not quite together as we set off on the fanfare. Everything is fairly secure, but some detail is lost in this acoustic without more attention to balance. Percussion at times becomes a little overpowering. Bravo tuba. Followed by some assured cornet/soprano playing - bravo. Make sure tuned perc and muted cornets/troms are together though. Flugel now sings too. This is all working well as we head back towards the fanfare. I like the sense of line throughout all the fanfare music - there’s always shape. Percussion tutti is all in place. Trombone/tuba choral is almost there, but balance is not always consistent. All soloists do well in fugue and this transitions well to the final choral - but there are a few slips here (bass end?). Despite these, the sound is big and confident, and generally well balanced. Confident to finish - bravo all.
This is was a well thought out and interesting programming, with lots of variety and musicality. The band’s soloists particularly impressed throughout, with Flugel standing out. At times, I would have liked a little more precision in ensemble and some of the loud playing became a little overblown, but these were small points in an enjoyable performance. Thanks for all your efforts - especially at this time on a Friday evening!
Lørdag
Poengtrekk:
Morten Fagerjord
15
Sandefjord Brass Symposium
Activate:
Enheten er herved aktivert! Energisk som bare juling, stor sound, vilje og evne til å musisere godt. Jævlig god, for å si det rett ut. Dette var knall, godt artikulert, med pondus og attitude og hele kostebinderiet! Eneste er at kornetter lider ørlite i den aller siste delen, i balansen. Men jaggu meg et solid førsteinntrykk!
Fatal la Parte:
En litt softere tilnærming til stykket enn forrige korps! Men fungerer brillefint dette også! Stort overskudd hos solist, herlig!
Utrolig elegant linjeføring, og med edge og stor sjøltillit! Bravo solist, stort bravo!
Nearer my God to Thee:
Synd for de som ikke fikk med seg introen her, du verden så lekkert! Alldeles nydelig fra kornett og flygelhorn! Også i up-beat delen får vi høre lekkert hymnespill. Hvis man skal spille salmer en lørdag kveld kl 23:01 på Rockefeller, ja da bør det gjøres sånn!
Friends:
Elegant og stilsikkert, tight som fy! Energisk! Gode blokksekvenser, fin artikulering, ja you name it! Liker det! Knall i padden!
The Hymn of Acxiom:
Heldigvis var det noen som fikk dempa hordene, for dette er virkelig verdt å få med seg!
Ikke alt fungerer optimalt her, syns bassfundamentet blir for oppstykket og lite solid. Virker som musikken trenger et tryggere fundament i bånn!
Avslutningen - wow! Herlig!
Legends of Cyfarthfa:
Lekkert trombonespill i koralen som kommer etter en velspilt og fyrrig åpning! Mye fint rekkespill, men savner helt klart punchen og snerten i spillet, som dere f.eks hadde i åpningsstykket i konserten. En del detaljer drukner også i balansen, og bandet høres ørlite slitne ut!
Men strålende gjennomført konsert, variert og godt repertoar, og tidvis meeeeget overbevisende spill!
Ingrid Frivold-Storli
14
1. «Activate» av Matthew Hall.
Mind and ears activated, fint sprut og rytmisk drive
2. «Fatal la Parte» av Juan del Encina, arr. Martin P. Winter, solist på trompet er Christopher W. Røedvang.
Fin intro i bandet, noen småstikk som blir litt ubalanserte. Fett spilt av trompet, musikalsk gjennomarbeidet.
3. «Nearer my God to Thee» av Lowell Mason/James Stevens, arr. Tommy Roen.
Fin intro i flugel, og fulgt opp i kornett før det tar av. Deilig rytmisk driv.
4. «Friends» av Jukka Linkola, arr. Espen Westbye.
Mster litt av det rytmiske overskudd, blir litt tungt i bandet. nice drums. pass på at rytmisk driver er like avhengig av dynamisk bevegelse som presise innsatser.
5. «The Hymn of Acxiom» av Vienna Teng, arr. Christopher W. Røedvang. («Somebody hears you. Someone is learning the colors of all your moods.»)
Fint i kornett, men savner mer balanse i ensemblespillet i åpningen. men ensemblespillet og balansen blir bedre etterhvert som hele bandet melder seg på
6. «Legends of Cyfarthfa» av Matthew Hall. (“Combining the music of Joseph Parry and the legendary Cyfarthfa Band.”)
Frisk start, men pass intonasjon i lang note decrescendo. trb/hrn blir litt lite horn i duo. tar et par takter fær puls er etablert i rytmisk parti. 16-deler i horn forsvinner litt i balansen, ikke vits i å ikke følge på med luft her horn.
Joakim Hellumbråten Kristensen
15
«Activate» av Matthew Hall.
Solid åpning! Skarp artikulasjon hos solokornetter; dette går igjennom hele stykket, bra! God trøkk i trombonegruppa er det også, dog ikke helt homogent i intonasjonen. Bravo solotrombone! God impact ved siste akkord!
«Fatal la Parte» av Juan del Encina, arr. Martin P. Winter, solist på trompet er Christopher W. Røedvang.
Kult at vi fikk høre denne to ganger i dag. Atmosfærisk intro som slagverket viderefører i det solisten kommer inn. Solist spiller mesterlig godt! Med fantastisk klanglig kvalitet og kontroll både med og uten cup-mute. Artikulasjonen er også strålende! God komp som følger solisten bra. God avslutningsakkord. Bravo, solist!
«Nearer my God to Thee» av Lowell Mason/James Stevens, arr. Tommy Roen.
Flott åpning ledet av flygelhorn! Balansen er i akkorder er svært god i euf/baryton. Nydelig principalsolo! Godt rytmisk driv i trombonegruppe. God artikulasjon i hele kornettgruppen. God og varm klang, kunne tenkt meg litt mer Bb-tuba i balansen. God sound ved toneartsskiftet!
«Friends» av Jukka Linkola, arr. Espen Westbye.
Fin og rask overgang. Stilig åpning! Classy synkopemelodi i euf/bary/tuba, fin dynamikk! Godt driv i slagverk! Kunne tenkt meg litt lengre utholdte noter i det sterke partiet for å få en endra større storbandlyd. Bra trommesettbrake! Bra melodiføring er det også i horngruppen, dog bitte litt finkornet sandpapir må til for å fa den helt smooth. Frisk avslutning. Kul låt!
«The Hymn of Acxiom» av Vienna Teng, arr. Christopher W. Røedvang. («Somebody hears you. Someone is learning the colors of all your moods.»)
Fin åpning av principal! Balansen i kompet er ganske god, men kunne vært enda litt tryggere. Flott frasering av temaet rundt om i korpset! God «timbre» i klangen. Stor og åpen klang! Noen intonasjonsproblemer skimter litt igjennom. Vakker pianissimo og avslutningsakkord!
«Legends of Cyfarthfa» av Matthew Hall. (“Combining the music of Joseph Parry and the legendary Cyfarthfa Band.”)
Frisk åpning, etterfulgt av en varm og vakker trombonesolo. Kjempefint, også når 2.trombone kommer inn! Artikulasjon i fortendesløp kunne vært noe bedre, men er god ved melodiføringen! Litt forskjell i intonasjon mellom euf og trombonegruppe. Godt driv i trommesett. Stilig avslutning på programmet!
Her var det sannelig mange affektive uttrykk gjennom programmet, ja. Den gode nyheten er at jeg synes dere også klarer å aktivere de forskjellige «humørene» gjennom musikkformidlingen. :) Fylde og varme kjennetegner klangen deres; og med noen unntak, er har mesteparten av spillingen god intonasjon og artikulasjon. Takk for en flott konsert!
Kjell Berget
15
Programtittel: «ACTIVATING YOUR MOODS». 1. «Activate» av Matthew Hall.
Flott start bra balanse, litt smårusk i tromboner
2. «Fatal la Parte» av Juan del Encina, arr. Martin P. Winter, solist på trompet er Christopher W. Røedvang.
Flott solist, halter litt enkelte ganger i komp.Wfint balansert kompell done,
3. «Nearer my God to Thee» av Lowell Mason/James Stevens, arr. Tommy Roen.
Flotte soloer, artig arr. savner kanskje litt bakrekke i de sterke kornett partiene
4. «Friends» av Jukka Linkola, arr. Espen Westbye.
Svinger dette også Bra kornetter.
5. «The Hymn of Acxiom» av Vienna Teng, arr. Christopher W. Røedvang.
Flott avslappet kornettsolo,Mykk og fin klang, fint formet. («Somebody hears you. Someone is learning the colors of all your moods.»)
6. «Legends of Cyfarthfa» av Matthew Hall. (“Combining the music of Joseph Parry and the legendary Cyfarthfa Band.”
Flott avsluttning, litt topptungt til tder, Tusentakk
Tusen takk for en fin konsert, masse spilleglede, fint program som passer for dette konseptet,
Ray Farr
15
Programtittel: «ACTIVATING YOUR MOODS».
1. Activate - Matthew Hall.
Lots of energy and drive. Fabulous playing.
Intonation could be better here at new key. Great band sound.
2. Fatal la Parte - Juan del Encina, arr. Martin P. Winter,
solist på trompet er Christopher W. Røedvang.
A great opening- scary.
Fine soloist and excellent accompaniment. Some slight intonation problem.
Soloist plays with great sound and style. Raphael Mendez.
Bravo.
3. Nearer my God to Thee - Lowell Mason/James Stevens, arr. Tommy Roen.
A sensitive opening with a lovely flugel and excellent cornet soloist.
Interesting rhythmic interludes, though the concept is not clear.
But well played.
4. Friends - Jukka Linkola- arr. Espen Westbye.
Nice attractive groovy style.
Well played.
A slight weak ending though.
5. The Hymn of Acxiom - Vienna Teng, arr. Christopher W. Røedvang.
(Somebody hears you. Someone is learning the colours of all your moods.)
Lovely cornet (as always!)
Lovely full band sounds. Just a bit untuneful.
Perhaps a bit over cooked in the loud section.
Lovely controlled ending.
6. Legends of Cyfarthfa - Matthew Hall. (Combining the music of Joseph Parry and the legendary Cyfarthfa Band based at Cyfarthfa Castle, Merthyr Tydfil, Wales and owned by the steel works manager- Robert Thompson Crawshay)
The ensemble could be more precise but the band sound is huge.
I always think this piece lacks an appreciation of the legacy left us from the Cyfarthb band. It’s a bit cheap and cheerful.
Excellent trombone solo and duet.
Great drumming
A weak ending to your programme but what a fine band.
Thanks.
Adam Cooke
14
«Activate» av Matthew Hall.
What a great opening. Everything is tight and the band sound is massive. Some great trombone section sounds followed by a good solo - but not without little clips. Tonnes of energy and commitment - just be careful it stays balanced towards the end. Great opener and immediately engaging.
«Fatal la Parte» av Juan del Encina, arr. Martin P. Winter, solist på trompet er Christopher W. Røedvang.
Our second rendition of the night - the opening isn’t quite as dangerous as the previous version, but well done to the perc for the multiple maracas in the absence of more players. Solo is off to a good start - it could be a little bit more slimey at times, but the technique is very good. The gloves are off, and everything is flowing along nicely underpinned by good accompaniment by the band - soloists shines and this is gaining confidence as it goes. Slightly uneasy moment in the upper register, but not fatal! Everything recovers and streams through to the end. Bravo - some good solo playing here.
3. «Nearer my God to Thee» av Lowell Mason/James Stevens, arr. Tommy Roen.
Lovely ensemble playing to begin, but ensemble isn’t perfect - this is difficult in this acoustic. You seem to get the audience‘s attention back through the 7/8. There are a few uncomfortable moments with intonation that need ps a bit more care, and ensemble isn’t always spot on (last note not together). I’m still unsure about this - some scrappy playing didn’t help, but this wasn’t your best item.
4. «Friends» av Jukka Linkola, arr. Espen Westbye.
Good start and a nice easy style with control in the dynamics. The tutti sections are great. There’s just the slightest intonation worry through a lot of your crescendi. Well done MD for just letting them play - this works well and there’s a nice unforced style throughout.
5. «The Hymn of Acxiom» av Vienna Teng, arr. Christopher W. Røedvang.
Lovely expressive cornet to begin and warm sounds in the band playing. Take care when sop/cornets/euphs are in octaves - this isn’t always in tune. There’s some lovely band playing on show, but it does seem to lose the audience as it goes. Perhaps not the wisest choice for this setting.
6. «Legends of Cyfarthfa» av Matthew Hall. Not quite together to start, but then the ensemble is much sharper at the louder dynamics. Tuning not quite there through the dim to the slower music. Some nice trom playing joined by horn. Back into the faster music and this is all as it should be with lots of attention to detail. Again, there is an easy confidence about your playing without any over the top effects - I like this. But at times, I could take a little bit more excitement...the end doesn’t quite go out with the bang it should. But some tight playing here anyway.
I can’t help but feel you played it quite safe with this programme tonight. The idea of the concept was nice, but tenuous.. and I would have liked to hear you be a little more inventive and play some more music that would appeal to the audience in this setting. But you still showed a lot of very good qualities and I enjoyed your programme. Thanks again for all your work on both programmes.
.